Analyse av individuelle motiver løser ikke komplekse problemer

Gianpiero Petriglieri, som er Associate Professor of Organisational Behaviour ved INSEAD, har skrevet en artikkel i Harvard Business Review hvor han reflekterer over inntrykkene fra sin deltakelse ved World Economic Forums toppmøtet i DAVOS. Han oppfordrer i artikkelen nåværende og kommende ledere til å legge handling bak deres forståelse for de voldsomme og raske endringene som preger markedsforholdene og verden generelt – og til å ta føringen for å løse disse. En leder vil ikke bli oppfattet som en leder hvis han/hun nøyes med å ”forstå” et problem, en utfordring eller en mulighet.

I Davos var luften, ifølge Gianpiero Petriglieri, tykk av Freudianske psykoanalyser. Paneldiskusjoner og samtaler bar tydelig preg av klassiske idéer om psykoanalyse. Dette skjedde i skyggen av en ny verdensleder som ser ut til å legge seg i selen for å bevise Freuds forsvarsteori – en teori som sier at vi har en tendens til å kritisere andre mest for de tingene vi er minst stolte av ved oss selv.

Når vi analyserer nyhetene ved hjelp av psykoanalyse er det sjeldent fordi nyhetene er gode, og tilgangen viser vår egen frykt i like høy grad som andres sinne. Psykoanalysen, som ble formulert for et århundre siden, er igjen blitt populær – denne gangen som metode til å forklare diverse sosiale problemstillinger. Ikke bare blant psykologer og kunstneriske typer, som alltid har beskjeftiget seg med underbevisstheten.  I det siste har også direktører, politikere og økonomer hørtes ut som om de har lest seg opp på deres Freud.

Det øyeblikket hvor vanskelige følelser ikke lenger kan skyves bort kalte Freud for ”det undertryktes tilbakekomst”. Et øyeblikk som dette er et tveegget sverd; våre verste impulser avsløres, samtidig som at våre største erkjennelser kommer frem i lyset.

Christine Lagarde, sjef for International Monetary Fund, refererte til tidligere års advarsler mot økonomisk ulikhet.

“Hvis ikke politikerne forstår det nå, så vet jeg ikke når de kommer til å gjøre det”. Og mange av hennes tilhørere, heriblant økonomer og bedriftsledere, så ut til å være innstilt på å ”forstå det”.

Men er det nok å “forstå det”? Er innsikt det eneste vi har bruk for? Neppe.

Teorier om psykoanalyse er ifølge Petriglieri ytterst anvendelige for å forstå situasjoner – og for å vise sammenhengen mellom store idéer og store følelser. Men en psykoanalytisk vinkel basert på medfølelse og tolkninger virker defensiv når den ikke suppleres med dialog og egentlig handling. Sosiale problemer er ikke bare neuroser. Å analysere dem som dette er nyttig, men altså i siste ende defensivt, hvis man nøyer seg med bare å forstå dem.

Med utgangpunkt i nettopp dette argumentet startet man for et halvt århundre siden å utvikle en alternativ tilgang. En tilgang som i høyere grad tar for seg hvordan vi blir påvirket av organiseringen og forholdene som omgir oss i vårt liv og vårt arbeid, og mindre med den enkeltes indre psykologiske aspekter.

Vi må som ledere gå foran og snakke om mulige løsninger og nødvendige systemendringer fremfor bare å ”forstå” når de ansatte gir uttrykk for bekymring eller misnøye. Vi må sammen med de involverte partene kartlegge og få et felles bilde av de komplekse sammenhengene som også er med på å skape den atferden vi ønsker å endre.

Det er ikke ”dem og oss” tilgangsvinkelen, eller en distansert forståelse som løser komplekse problemer, men det å sette aktiv handling bak innsikt og forståelse – og å tørre å sette ideer og prosjekter ut i livet som skaper utvikling.

Les hele artikkelen HER

Skriv et svar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Post comment